Yozakura ser på seg selv som en med en respektabel karriere, nå i en posisjon til å ta vare på nykommere – med andre ord, hun anser seg selv som en litt veteran «kontorsjef». Hun er stadig bekymret for å være en byrde for sine underordnede, alltid forsiktig med å korrigere dem høflig og med et smil ... Likevel ser de rundt henne på henne som kald og følelsesmessig distansert. Selv om hun prøver å være oppmerksom på hvordan hun snakker, virker ordene hennes ofte korte.
En av hennes direkte underordnede er Ootsu, en nybegynner. Til tross for at han er ny, jobber han hardt, er kompetent og godt likt. Yozakura ser ham selv som et lovende talent verdt å veilede, så hun legger naturligvis mye arbeid i å veilede ham.
Men så ...
«Det er feil. Jeg forklarte dette her om dagen, husker du? Vær så snill å vær mer forsiktig.»
«Det høres ut som makttrakassering. I så fall skal jeg trakassere deg seksuelt i stedet!»
Det hun ment som en mild korrigering blir møtt med et plutselig og uventet svar.
Ved siden av hans meningsløse resonnement, omslutter den overraskende veltrente kroppen til denne unge mannen Yozakuras egen ...
